Etterforskerdel til første del av Sult

Som etterforsker hadde jeg i oppgave denne uken å undersøke hvordan den delen av boken vi har lest har sammenheng med sin litterære periode og hvordan den eventuelt bryter med denne. 

Sult er en nyromantisk og modernistisk roman skrevet i 1890. Den regnes som den første modernistiske boken i Norge, og den viktigste boken i vestlig litteratur på 1900-tallet. Og det som er verdt å legge merke til ved Sult, er at den både er typisk og bryter med nyromantikken og modernismen. 

Romanen viser typiske nyromantiske trekk ved tematikken. De mest sentrale trekkene i romanen er angst, fremmedfølelse, og pessimisme, og man får allerede masse eksempler på disse i den første delen av boka. Hovedpersonen er stadig vekk redd for å bli sulten, og ikke klare å livnære seg. I starten av boken prøver han å skrive artikler han kan selge til aviser, men han er veldig kritisk til seg selv, og er redd for at disse aldri blir bra nok. 

Når det gjelder formen på romanen, kan vi også se typiske modernistiske trekk. Romanen er blant annet svært subjektiv på alle måter. Det er ingen objektiv forteller, det er jeg-personen som forteller alt, ingen bestemt hendelsesforløp eller handling. Den mangler også en rammefortelling, man får ingen hint om hvor han kom fra eller hvor han skal, bare at han bor for tiden Kristiania. Fortellingen blir rett og slett veldig lite presis og nærmest gåtefull. 

Men romanen bryter også til tider med perioden den er skrevet i. Tittelen Sult setter et stort fokus på fattigdom, og det er bare når han er sulten og ikke har penger til mat at hovedpersonen forteller. Det får frem den forferdelige fattigdommen som fant sted i Kristiania hvor folk gjorde hva som helst for et brød. Dette stiller jo spørsmål ved samfunnet, noe som heller er et realistisk trekk. I modernismen og nyromantikken var det mer vanlig å se på samfunnet i lys av opplevelse, følelser og fantasi.