ETTERFORSKER Del 2

I artikkelen til Knut Hamsun «Det ubevisste sjeleliv» stilte han mange krav til hvordan litteraturen skulle være. Han mente f.eks. at man skal vise det individuelle menneske, ikke det typiske som han anklaget Henrik Ibsen for å gjøre. Han ønsket at forfatteren skulle skrive om underbevisste reaksjoner og menneskets sjeleliv og ha lite ytre handling. En annen viktig ting han ønsket var at romanen skulle bli skrevet på jeg - form og den skulle være subjektiv. Hovedpersonen skulle være; merkelig, ha irrasjonelle innfall og forfatteren skulle beskrive hovedpersonens tanker gjennom indre monolog. Grunnen til at jeg nevner denne artikkelen er fordi dette er en utmerket beskrivelse på hvordan romanen hans «Sult» kan tolkes. 

Som nevnt er «Sult» en av de første modernistiske romanene i Norge. Men det kan være vanskelig å skille modernismen fra andre litterære strømdrag i tida, for eksempel nyromantikk, symbolisme og dekadanse. Felles for alle disse retningene er orienteringen bort fra det rasjonelle og samfunnsproblemer. Retningene er preget av skildringer av sanseopplevelser og subjektive stemminger. «Sult» har ekstremt lite ytre handling noe man legger fort merke til, man kan lese 100 sider og hele 80 av de skildrer hans tanker, drømmer og lengsler. Dette preger boken i stor grad, og gjør at bokens målgruppe blir mye smalere. Mange synes man får en unik innsikt i hovedpersonens liv, og å lese boken kun er ren fornøyelse, mens andre kan oppleve det som en treig og kjedelig bok.

Modernismen er en tid som er preget av kaos og meningsløshet. Folk er usikre på framtiden og vet ikke hva som kommer, mange er derfor forvirret og har en kaotisk sinnsstemning. Sinnsstemningen deres som er ufullstendig og usikker gir utslag i litteraturen. Forfatterne har ikke som mål å ordne opp i kaoset og meningsløsheten men heller gi utrykk for den gjennom kunsten. Dette bringer meg videre til neste punkt, brudd med modernismen.

Georg Brandes sa i en av sine forelesninger, "Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat.» Dette er et veldig kjent sitat som kommer fra innledningen til Realismen. Det var veldig normalt å sette problemer under debatt på den tiden, men det var noe som litteraturen hadde lagt fra seg i modernismen. «Sult» setter fattigdom under debatt på en måte man kjenner igjen fra realismen og naturalismen. 

Romanen «Sult» er preget av dekadanse, meningsløshet og kaos. Den tilhører den modernistiske perioden, men man ser fort at den har innslag fra realismen og naturalismen. 

-Kristoffer