I artikkelen til Knut Hamsun «Det ubevisste
sjeleliv» stilte han mange krav til hvordan litteraturen skulle være. Han mente
f.eks. at man skal vise det individuelle menneske, ikke det typiske som han
anklaget Henrik Ibsen for å gjøre. Han ønsket at forfatteren skulle skrive om
underbevisste reaksjoner og menneskets sjeleliv og ha lite ytre handling. En
annen viktig ting han ønsket var at romanen skulle bli skrevet på jeg - form og
den skulle være subjektiv. Hovedpersonen skulle være; merkelig, ha irrasjonelle
innfall og forfatteren skulle beskrive hovedpersonens tanker gjennom indre
monolog. Grunnen til at jeg nevner denne artikkelen er fordi dette er en
utmerket beskrivelse på hvordan romanen hans «Sult» kan tolkes.
Som nevnt er «Sult» en av de første
modernistiske romanene i Norge. Men det kan være vanskelig å skille modernismen
fra andre litterære strømdrag i tida, for eksempel nyromantikk, symbolisme og
dekadanse. Felles for alle disse retningene er orienteringen bort fra det
rasjonelle og samfunnsproblemer. Retningene er preget av skildringer av
sanseopplevelser og subjektive stemminger. «Sult» har ekstremt lite ytre
handling noe man legger fort merke til, man kan lese 100 sider og hele 80 av de
skildrer hans tanker, drømmer og lengsler. Dette preger boken i stor grad, og
gjør at bokens målgruppe blir mye smalere. Mange synes man får en unik innsikt
i hovedpersonens liv, og å lese boken kun er ren fornøyelse, mens andre kan
oppleve det som en treig og kjedelig bok.
Modernismen er en tid som er preget av kaos og
meningsløshet. Folk er usikre på framtiden og vet ikke hva som kommer, mange er
derfor forvirret og har en kaotisk sinnsstemning. Sinnsstemningen deres som er
ufullstendig og usikker gir utslag i litteraturen. Forfatterne har ikke som mål
å ordne opp i kaoset og meningsløsheten men heller gi utrykk for den gjennom
kunsten. Dette bringer meg videre til neste punkt, brudd med modernismen.
Georg Brandes sa i en av sine
forelesninger, "Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at
den sætter problemer under debat.» Dette er et veldig kjent sitat som kommer
fra innledningen til Realismen. Det var veldig normalt å sette problemer under
debatt på den tiden, men det var noe som litteraturen hadde lagt fra seg i
modernismen. «Sult» setter fattigdom under debatt på en måte man kjenner
igjen fra realismen og naturalismen.
Romanen «Sult» er preget av dekadanse,
meningsløshet og kaos. Den tilhører den modernistiske perioden, men man ser
fort at den har innslag fra realismen og naturalismen.
-Kristoffer
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar