ORDSTYRER / REFERENT del 2

1. Hva er noen fysiske konsekvenser av jeg-personens sult? (Håret faller av i dotter, døden nær, avmagret, holder på å bli gal) 2. Hvorfor velger jeg-personen å gi bort pengene sine til en tigger, når han trenger de like mye selv? 3. Hva er noen måter hovedpersonen får penger på? (pantsetter klær, blir betalt av en redaktør) 4. Hvilken kjent psykolog under Knut Hamsun sin livsperiode var han fascinert over? (Sigmund Freud) 5. Hvordan kommer denne fascinasjonen frem i "Sult"? 6. Hvilket trekk ved nyromantikken kommer godt frem i denne boken? 7. Naturen er noe som står sentralt i modernismen; på hvilken måte skildrer Hamsun dette? 8. Hvilken problemstilling er det nyromantikken baserer seg på, i forhold til realismen, som kommer frem i "Sult"? 9. Hvordan ville du beskrevet jeg-personen? 10. Hvilken periode tilhører denne boken? "Sult" handler om en fattig forfatter som vandrer rundt i Kristiania by og er nesten utsultet. Han prøver på flere forskjellige måter å skaffe penger på, og noen ganger klarer han det ved å få solgt en av artiklene sine. Det virker som han er en ganske stolt person, og han blir fort frustrert over mennesker han møter om de sier eller gjør noe som truer stoltheten hans. Et eksempel på dette er to damer han en gang møter, og han vil lure dem litt. Han lurer hun ene til å tro at hun har mistet en bok, mens hun andre damen ber hun ikke bry seg om det og tror han bare er en full mann. I starten vandrer han rundt og prøver å bli ferdig med en artikkel som han skal prøve å selge. Han står i Kristiania by uten penger og har dermed ikke råd til husleie, som resulterer i at han flytter ut på gaten. Han klarer å skrive ferdig artikkelen sin og redaktøren gir han 10kr for den. Noen ganger når han har klart å skaffe seg noen kroner velger han å gi de til en tigger, dog han trenger pengene så sårt selv. Han er opptatt av å ikke virke som en fattig mann, og han tørker av og til bukseknærne med litt spytt slik at han skal se mer stelt ut. Jeg-personen prøvde å få seg jobb som bokfører, noe som ikke endte slik, og han går rundt og fryser og sulter.

- Joanna

ORD & BILDESJEF del 1

"Impression. Soleil levant" av Claude Monet er et maleri fra impresjonismen. Dette bildet passer til ensomhetsfølelsen man får et inntrykk av etter å ha lest litt i boken. Jeg-personen vandrer ensomt rundt i Kristiania, og ved havnen lengter han ofte etter å sette seg på en sjøbåt og komme seg vekk. Bildet får frem den ensomheten og sinnsstemningen til jeg-personen.

"Selvportrett ved lysthuset" av Munch er et maleri som også får frem hvordan jeg-personen vandrer sultende rundt alene i Kristianias gater. Skildring av naturen er noe som står sentralt i nyromantikken, noe vi kan se også kommer frem på dette bildet. Hamsun skildrer også noe naturen med i "Sult", hvor jeg-personen må bo ute og oppholder seg i skogen av og til, ettersom han ikke har penger til å betale husleie.

ORD
Sinnsforvirrelse: Jeg-personen skjønner ikke hvorfor mennesker reagerer slik de gjør på oppførselen hans. Han føler seg krenket over at måten han oppfører seg på blir misforstått med at han er beruset, noe som truer stoltheten hans. Han er også veldig sulten og flere ganger er han redd han holder på å bli gal. Desperasjon: Jeg-personen er desperat etter å skaffe penger, og prøver å selge artikler til redaktører slik at han får skaffet seg noen kroner. I tillegg virker han også desperat etter å ikke virke fattig ovenfor andre mennesker, dette gjør han på flere forskjellige måter, noe som bringer meg til mitt neste ord. Fasade: Som sagt er jeg-personen opptatt av å ikke la hans livssituasjon synes ovenfor andre mennesker. Når han endelig har skaffet seg noen kroner gjennom å selge noen av verkene sine, sløser han de bort; kjøper seg en stor biff på restaurant eller gir de bort til en tigger. Han trenger sårt pengene selv og er i samme situasjon som tiggeren, men i stedet for å tigge selv velger han å heller gi bort pengene, slik at det ikke virker som han er i samme situasjon som dem.

- Joanna

ORD & BILDESJEF del 3

Bilde 1

Bilde 2

Bilde 3

Bilde 1 

Dette  bildet symboliserer opp og ned turer Jeg-personen har i løpet av del 3 av boken, men også generelt i hele romanen. Livet hans går veldig mye opp og ned og  forandringen fra en opptur og en nedtur skjer ofte på ekstremt kort tid. Den minste endring hans tanker endrer hans sinnsstemning fullstendig. Del 3 av boken er den delen hvor jeg-personen opplever flest oppturer.

 Bilde 2

Dette bildet er litt mer diffust, men symboliserer at det han gjør en gang kommer tilbake til han, karma. Man kan også se på bildet som rent kaos, noe som også preger denne delen av boken på en bra måte. Dette er et sort hvit bilde som er veldig grått og trist, akkurat som livet til jeg-personen. 

Bilde 3

Helt i starten av romanen møter vi to damer jeg personen plager, som vi igjen møter i siste del. Her blir han forelsket i henne og dette er den personen vi blir best kjent med gjennom hele romanen sammen med ”kommandøren”, sett bort ifra jeg personen. Jeg personen og damen han kaller Ylajali går flere turer og han får til og med komme opp i leiligheten hennes en gang. Han er helt besatt av henne og hjertet hans slår fort og han blir glad med en gang han bare tenker på henne.

ORD

Fraværende

Jeg-personen er til tider ekstremt fraværende og han innrømmer det flere ganger selv ved å si, ”…. svarte jeg fraværende”. Ordet symboliserer også de gangende han tenker. Han har ofte usammenhengende monologer, noe som gjør det litt vanskelig å følge tankegangen hans til tider. Man får inntrykk av at det er sulten som gjør han fraværende. Ordet går gjennom flere steder i romanen og beskriver jeg-personens liv og tanker.

Sult

Overskriften sult har flere betydninger, det forklarer følelsen han har av at han har fått lite mat. Samtidig som det beskriver sulten etter et normalt liv, penger, lykke, kjærlighet osv. Ordet er sentralt i romanen fordi det forklarer livet til jeg personen veldig godt med bare det ene ordet.

Dekadanse

Ordet beskriver hvordan samfunnet i Kristiania var på den tiden. Ordet betyr forfall, nedgang, dette særlig om kulturer. Viktig for å skjønne at livet var hardt på den tiden, og preget mange.

-kristoffer

ETTERFORSKER Del 2

I artikkelen til Knut Hamsun «Det ubevisste sjeleliv» stilte han mange krav til hvordan litteraturen skulle være. Han mente f.eks. at man skal vise det individuelle menneske, ikke det typiske som han anklaget Henrik Ibsen for å gjøre. Han ønsket at forfatteren skulle skrive om underbevisste reaksjoner og menneskets sjeleliv og ha lite ytre handling. En annen viktig ting han ønsket var at romanen skulle bli skrevet på jeg - form og den skulle være subjektiv. Hovedpersonen skulle være; merkelig, ha irrasjonelle innfall og forfatteren skulle beskrive hovedpersonens tanker gjennom indre monolog. Grunnen til at jeg nevner denne artikkelen er fordi dette er en utmerket beskrivelse på hvordan romanen hans «Sult» kan tolkes. 

Som nevnt er «Sult» en av de første modernistiske romanene i Norge. Men det kan være vanskelig å skille modernismen fra andre litterære strømdrag i tida, for eksempel nyromantikk, symbolisme og dekadanse. Felles for alle disse retningene er orienteringen bort fra det rasjonelle og samfunnsproblemer. Retningene er preget av skildringer av sanseopplevelser og subjektive stemminger. «Sult» har ekstremt lite ytre handling noe man legger fort merke til, man kan lese 100 sider og hele 80 av de skildrer hans tanker, drømmer og lengsler. Dette preger boken i stor grad, og gjør at bokens målgruppe blir mye smalere. Mange synes man får en unik innsikt i hovedpersonens liv, og å lese boken kun er ren fornøyelse, mens andre kan oppleve det som en treig og kjedelig bok.

Modernismen er en tid som er preget av kaos og meningsløshet. Folk er usikre på framtiden og vet ikke hva som kommer, mange er derfor forvirret og har en kaotisk sinnsstemning. Sinnsstemningen deres som er ufullstendig og usikker gir utslag i litteraturen. Forfatterne har ikke som mål å ordne opp i kaoset og meningsløsheten men heller gi utrykk for den gjennom kunsten. Dette bringer meg videre til neste punkt, brudd med modernismen.

Georg Brandes sa i en av sine forelesninger, "Det, at en litteratur i vore dage lever, viser sig i, at den sætter problemer under debat.» Dette er et veldig kjent sitat som kommer fra innledningen til Realismen. Det var veldig normalt å sette problemer under debatt på den tiden, men det var noe som litteraturen hadde lagt fra seg i modernismen. «Sult» setter fattigdom under debatt på en måte man kjenner igjen fra realismen og naturalismen. 

Romanen «Sult» er preget av dekadanse, meningsløshet og kaos. Den tilhører den modernistiske perioden, men man ser fort at den har innslag fra realismen og naturalismen. 

-Kristoffer 

ORDSTYRER / REFERENT Del 1

Sammendrag

Boken handler om jeg personen og livet hans. Han bor i Kristiania, hvor han sulter. Han bor i en skrøpelig leilighet hvor veggene er dekket av avispapir. Jeg personen er en skribent som noen ganger får penger av aviser for å selge sine tekster. Han møter to damer på gaten en dag og velger å spille dem et lite puss. Han lurer den ene damen til å tro at hun har mistet sin bok. Han skjønner selv ikke hvorfor han oppfører seg som han gjør. Den andre damen sier til den andre at hun ikke skal bry seg om han fordi han er full. Dette fører til at jeg personen blir overasket og oppmerksom på alt rundt seg. Han legger merke til hver eneste detalj rundt seg. Han møter flere personer på gaten som han føler seg nødt til å gi penger til. Selv om han selv er ekstremt fattig og trenger hvert eneste lille øre han har. Han ønsker ikke at noen skal se på han som fattig så han tar ofte litt spytt på bukseknærne slik at han skal se ordentlig ut. Etter at han har flyttet ut fra sin lille leilighet bor han noen ganger i skogen og andre ganger snylter han på andres husleie. Han får ikke den ene jobben han så gjerne ønsket seg på biblioteket siden han daterte søknaden til 1848. Dette irriterte han hinsides mye. Men en morgen skrev han en tekst som var så bra at redaktøren betalte han 10 kr for den. 

Spørsmål

1 hvorfor gir jeg personen penger til tiggeren når han har veldig dårlig råd selv?

- Ser ikke på seg selv som en tigger, og er for stolt til å selv spørre om penger

2 Hva synes dere om forteller måten i sult?

- Blir veldig godt kjent med hovedpersonen siden vi lærer å kjenne han gjennom hans tanker.

3 stykket er delt opp i flere forskjellige detaljerte hendelser. hva kalles dette virkemiddelet?

- Fragmentering, kjent virkemiddel fra modernismen

4 Hvilket virkemiddel bruker hamusn i denne setningen, og hva gjør den med setningen. Er dette et typisk modernistisk virkemiddel?

 «Hendes ansigt skifter farve, har snart det ene, snart det andet udtryk, og hun ånder hørlig: selv knappene i hendes kjole synes å stirre på mig som en række forfærdede øine.»

- Besjeling

5 Hvorfor blir jeg personen alltid plutselig så oppmerksom etter at han blir kalt full?

- Han vil ikke innse sin egen oppførsel, som kan skyldes at han benekter sin egen tilværelse

6 hvorfor mente jeg personen at han kanskje skyldte en mann på gaten en krone, at han hadde gjeld til han?

- Ville ikke se på seg selv som tigger, han føler egentlig han har høyere status enn dem.

7 Hvorfor blir han flau når han ikke hadde noe å gi denne damen? «i trappen møtte jeg en kone som bar en vadsæk i hånden. Hun trykket seg ængstelig til siden for å gi mig plass siden jeg spansket mig så, og jeg grep uvilkårlig i lommen efter noget å gi hende; da jeg  ikke fant nogen ting blev jeg flau og gik hende duknakket forbi.”

- Fordi han ønsket å vise at han ikke var en fattig person, men ønsket at andre skulle se på han som en mann med penger. Det er også derfor han tar spytt på bukseknærne sine så ofte.

8  Modernismen viser ofte frem kaos, finn noen eksempler?

- Kaos går som en rød tråd hele veien. Du finner det i hans sinnsstemning og tanker.

9 Et kjent tema i modernismen er naturen, finn eksempler på dette i sult.

- Dette vises også ofte gjennom indre monolog hvor han beskriver naturen rundt seg for seg selv. 

10 Sult har et rikt bildespråk er dette typisk for modernismen?

- Ja 

-Kristoffer

Referent/ordstyrer til siste del

I tredje og siste del av Sult begynner vi midt i akt 3, hvor hovedpersonen nettopp har møtt på den mystiske Ylajali som har stått utenfor der hvor han bor noen kvelder, og han har tilbudt seg å følge henne hjem. De kommer svært godt overens, og da de skal ta farvel, avtaler de å møtes igjen tirsdagen uken etter. Boken har i de tidligere delen vært preget av håpløshet, aldri vedvarende fremtidshåp og svært varierende humør som følger personens sultmønster. Men etter Ylajali har fått en plass i livet hans, begynner ting å endre seg. Hun fungerer derfor som en utløsende faktor for karakterutvikling og stemningsendring. Med kjærlighetsskildringer og stadig nye oppturer, begynner også hovedpersonen å se ting litt klarere. Når han og Ylajali møtes igjen, innrømmer også hovedpersonen for første gang i boken hvordan han faktisk har det. Han anerkjenner endelig hvor fattig han faktisk er, hvor sulten han er, og hvilken håpløs situasjon han har havnet i. Dette er også et uttrykk for karakterutviklinger, hvor han beviser at han forstår det reelle problemet. Han begynner å skjønne at å bare leve av artiklene han angivelig skriver, ikke gir han nok penger til å leve av. Han forstår også at noe må endres i livstilværelsen hans. For han begynner også å merke sulten mer enn noensinne, han begynner å bli konstant sliten, og får hodepine av å bare høre noen rope. Han forbereder seg rett og slett på å dø. Han vandrer rundt i gatene i håp om å finne noe mat eller finne en løsning på problemene sine. Han kommer seg etterhvert ned til bryggen. Han har gjennom hele boken vært inne på tanken om at løsningen kanskje var å komme seg ombord på et av skipene og prøve lykken et annet sted. Boken ender med at den anonyme hovedpersonen får seg arbeid på et russisk skip som skal til England, og han forlater dermed sitt usle liv i Kristiania. 

1.       Hvilken person påvirker hovedpersonen mest i siste del?

2.       Hvilke modernistiske trekk kommer frem i siste del av Sult?

3.       På hvilken måte skildrer boken forholdene i Kristiania på 1890 tallet?

4.       På hvilken måte påvirker sulten hovedpersonen forskjellig i siste del enn i de to første?

5.       På hvilken måte utvikler karakteren seg i siste del?

6.       Hvorfor ender personen alltid kvelden på kaia?

7.       Hovedpersonen begynner i siste del å skrive på en roman, hva handler den om?

8.       Kan denne romanen ha noe sammenheng med livet hans?

9.       Sult ender med denne setningen: "… og sa farvel for denne gang til byen, til Kristiania hvor vinduerne lyste så blankt fra alle hjem." Har denne noe sammenheng med første setning i boka?

Bilder og ord til del 2

Dette bildet kalles "Aften i Karl Johan", og er malt av Edvard Munch. Han var også en modernistisk kunstner, og bildene hans har ofte temaer som angst, redsel, ensomhet, fremmedfølelse osv, typisk for modernismen. Det bildet synes jeg derfor illustrerer den andre delen av boken veldig godt, hvor det virker som om hovedpersonen føler seg svært ensom. Han vandrer langs Karl Johan mellom alle de forelskede parene og beskriver at han blir kvalm av det.

Dette bildet er fra havnen i Oslo, og passer til denne delen av boken fordi han drar ofte ned til jernbanebryggen og ser utover havet og ser på skipene. Han drømmer om å komme seg vekk fra Kristiania, hvor han ikke har det så bra. 

Ord:
Ensomhet: Som sagt skildres personen i denne delen som veldig ensom. Han har lite kontakt med andre mennesker, i tillegg til at han sliter svært med å klare seg. Han lengter nok derfor etter å ha noen som kan hjelpe han, for han føler seg nok ganske ensom når han må klare seg helt alene i den store byen.

Uorden: I denne delen begynner personen å skjønne at livet hans har kommet svært på avveie, og at hvis han ikke gjør noe, blir ikke ting bedre heller. Han opplever fullstendig kaos og uorden i livet sitt. Han får heller ikke skrevet så mye lenger heller, for det finnes ingen sammenheng i tankene hans og samtalene hans lenger heller. Han utbryter til og med selv at: "Jeg tok mig i å snakke uten sammenheng nok en gang".

Motløs: Humøret hans stiger og synker i takt med sulten, og i denne delen er det lange siden han har fått spist et ordentlig godt måltid. Det gir utslag i at han faktisk beskriver seg selv flere ganger som motløs. Han opplever en rekke nedturer og skuffelser da planene og ideene hans ikke lykkes. For eksempel skriver han etter å ha blitt distrahert og avbrutt av en konstabel: "Motløs og forsagt over det ny splidte forsøk, åpnet jeg endelig atter porten og gik op på mit rum."

Etterforskerdel til første del av Sult

Som etterforsker hadde jeg i oppgave denne uken å undersøke hvordan den delen av boken vi har lest har sammenheng med sin litterære periode og hvordan den eventuelt bryter med denne. 

Sult er en nyromantisk og modernistisk roman skrevet i 1890. Den regnes som den første modernistiske boken i Norge, og den viktigste boken i vestlig litteratur på 1900-tallet. Og det som er verdt å legge merke til ved Sult, er at den både er typisk og bryter med nyromantikken og modernismen. 

Romanen viser typiske nyromantiske trekk ved tematikken. De mest sentrale trekkene i romanen er angst, fremmedfølelse, og pessimisme, og man får allerede masse eksempler på disse i den første delen av boka. Hovedpersonen er stadig vekk redd for å bli sulten, og ikke klare å livnære seg. I starten av boken prøver han å skrive artikler han kan selge til aviser, men han er veldig kritisk til seg selv, og er redd for at disse aldri blir bra nok. 

Når det gjelder formen på romanen, kan vi også se typiske modernistiske trekk. Romanen er blant annet svært subjektiv på alle måter. Det er ingen objektiv forteller, det er jeg-personen som forteller alt, ingen bestemt hendelsesforløp eller handling. Den mangler også en rammefortelling, man får ingen hint om hvor han kom fra eller hvor han skal, bare at han bor for tiden Kristiania. Fortellingen blir rett og slett veldig lite presis og nærmest gåtefull. 

Men romanen bryter også til tider med perioden den er skrevet i. Tittelen Sult setter et stort fokus på fattigdom, og det er bare når han er sulten og ikke har penger til mat at hovedpersonen forteller. Det får frem den forferdelige fattigdommen som fant sted i Kristiania hvor folk gjorde hva som helst for et brød. Dette stiller jo spørsmål ved samfunnet, noe som heller er et realistisk trekk. I modernismen og nyromantikken var det mer vanlig å se på samfunnet i lys av opplevelse, følelser og fantasi.